Fjorden lå blikkstille og speilet fjellene rundt seg. De eneste lydene var suset fra fossen og mine egne padletak fra årene på kajakken. Jeg var i ett med naturen, vannet, fjorden, himmelen og tenkte at dette, dette er virkelig naturterapi. Koble totalt av fra hele verden, ikke tenke, bare være. Kajakken gled nesten lydløst gjennom vannet og etterlot seg noen svake bølger som ganske snart var absorbert av fjorden slik at den igjen kunne speile fjellene rundt seg.