Dyreliv.

226 Alle Pins63 Følgere
Piggskate, Raja clavata.  Opptil 20 år. Legger ett egg hver dag under gyting. Den er buttsnutet og har tallrike pigger på kroppsskiven og tre piggrekker på halen. Hannene blir 90 cm og hunnene 120 cm lange. Verdifull bifangst ved trål- og linefisket i Nordsjøen og ved Storbritannia. Forekommer på bløtbunn mellom 20 og 300 m dyp fra Svartehavet og Middelhavet nordover til Island og Kvitsjøen; alminnelig langs hele norskekysten.

Piggskate, Raja clavata. Opptil 20 år. Legger ett egg hver dag under gyting. Den er buttsnutet og har tallrike pigger på kroppsskiven og tre piggrekker på halen. Hannene blir 90 cm og hunnene 120 cm lange. Verdifull bifangst ved trål- og linefisket i Nordsjøen og ved Storbritannia. Forekommer på bløtbunn mellom 20 og 300 m dyp fra Svartehavet og Middelhavet nordover til Island og Kvitsjøen; alminnelig langs hele norskekysten.

Ei ku mjølkar dobbelt så mykje i dag som for 60 år sidan. Ei ku produserer i gjennomsnitt 7000 liter i året.

Ei ku mjølkar dobbelt så mykje i dag som for 60 år sidan. Ei ku produserer i gjennomsnitt 7000 liter i året.

Dronningvevkjerring, Megabunus diadema. Arten er lett å skilja frå andre nordiske artar på strukturen som har gitt han namnet sitt; «diademet» som omkransar augetuberkelen. Hoene er som regel 3,2-4,8 mm lange. Hannar er særs sjeldne, sidan arten for det meste formeirar seg ved partenogenese.

Dronningvevkjerring, Megabunus diadema. Arten er lett å skilja frå andre nordiske artar på strukturen som har gitt han namnet sitt; «diademet» som omkransar augetuberkelen. Hoene er som regel 3,2-4,8 mm lange. Hannar er særs sjeldne, sidan arten for det meste formeirar seg ved partenogenese.

Grønn kråkebolle, Boston/Drøbak-kråkebolle, Strongylocentrotus droebachiensis. Sirkumpolart sjøpinnsvin med regulær kroppsform. Fra grunna til 1200m dyp. Gyter om våren, vokser ca 10 mm per år og lever i opptil 10 år.

Grønn kråkebolle, Boston/Drøbak-kråkebolle, Strongylocentrotus droebachiensis. Sirkumpolart sjøpinnsvin med regulær kroppsform. Fra grunna til 1200m dyp. Gyter om våren, vokser ca 10 mm per år og lever i opptil 10 år.

Tamsau, Norsk Kvit Sau, NKS, Ovies aries aries. Syntetisk norsk hybrid av blant annet steigarsau, dalasau og rygjasau fra 1970-tallet og fremover. Høyproduktiv: Mer kjøttrik, hurtigvoksende og fruktbar enn f.eks dalasau. I sauekontrollen utgjorde norsk kvit sau 69 % av søyene i 2006 og NKS er derfor den mest utbredte rasen i dagens Norge.

Tamsau, Norsk Kvit Sau, NKS, Ovies aries aries. Syntetisk norsk hybrid av blant annet steigarsau, dalasau og rygjasau fra 1970-tallet og fremover. Høyproduktiv: Mer kjøttrik, hurtigvoksende og fruktbar enn f.eks dalasau. I sauekontrollen utgjorde norsk kvit sau 69 % av søyene i 2006 og NKS er derfor den mest utbredte rasen i dagens Norge.

Dalasau, Vossasau. Hybrid av spælsau og sutherland, leicester og sjeviot. Dette er en forholdsvis stor sau med middels ullkvalitet. Dalasauer er utbredt over hele Norge og 6 % av dyrene tilsluttet Sauekontrollen (2006) er dala.

Dalasau, Vossasau. Hybrid av spælsau og sutherland, leicester og sjeviot. Dette er en forholdsvis stor sau med middels ullkvalitet. Dalasauer er utbredt over hele Norge og 6 % av dyrene tilsluttet Sauekontrollen (2006) er dala.

Rygjasau. Godkjent som rase i 1924; hybrid mellom stedegen Rogalandssau og sutherland, leicester og sjeviot. Mindre og spedere enn dalasau, ulla nesten fri for marghår og meget glansfull.

Rygjasau. Godkjent som rase i 1924; hybrid mellom stedegen Rogalandssau og sutherland, leicester og sjeviot. Mindre og spedere enn dalasau, ulla nesten fri for marghår og meget glansfull.

Sei, Pollachius virens. Torskefamilien opptil 120cm og 20 kg. En nordlig og en sørlig bestand i Norge, skille ved ca 62 grader nord. Navn etter størrelse: Seikod, palemort (sei-yngel), småmort (inntil 10 cm), grønnspor,  stormort (inntil 25 cm), pale, dill / dillje (småsei), småsei (opptil 1kg), kylving-sei (1-2 kg), høling (opptil 2 kg) , stabbsei(1-3 kg), kjøvel (1,5 - 3,0 kg), klakksei/snadd/risingsei  (2-5 kg),  storsei (over 4-5 kg)

Sei, Pollachius virens. Torskefamilien opptil 120cm og 20 kg. En nordlig og en sørlig bestand i Norge, skille ved ca 62 grader nord. Navn etter størrelse: Seikod, palemort (sei-yngel), småmort (inntil 10 cm), grønnspor, stormort (inntil 25 cm), pale, dill / dillje (småsei), småsei (opptil 1kg), kylving-sei (1-2 kg), høling (opptil 2 kg) , stabbsei(1-3 kg), kjøvel (1,5 - 3,0 kg), klakksei/snadd/risingsei (2-5 kg), storsei (over 4-5 kg)

Makrellstørjefangst, SSB

Makrellstørjefangst, SSB

Makrellstørje, størje, tunfisk, Bluefin tuna (Thunnus thynnus). Blant de største og raskeste benfiskene. Vanlig lenge 2m-3m; lengste eksemplar funnet 4,58m og tyngste 684kg. Varmblodsfisk; kroppstemperaturen er høyere enn vanntemperaturen, men fisken er ikke jevnvarm. Stor mengde varmeproduserende muskler og rasende høyt stoffskifte, samt varmevekslere som sørger for lite tap gjennom gjellene; effektivt for nedbryting av laktat og hurtigere fremkomst. Lever i stimer på 50-1000 fisk.

Makrellstørje, størje, tunfisk, Bluefin tuna (Thunnus thynnus). Blant de største og raskeste benfiskene. Vanlig lenge 2m-3m; lengste eksemplar funnet 4,58m og tyngste 684kg. Varmblodsfisk; kroppstemperaturen er høyere enn vanntemperaturen, men fisken er ikke jevnvarm. Stor mengde varmeproduserende muskler og rasende høyt stoffskifte, samt varmevekslere som sørger for lite tap gjennom gjellene; effektivt for nedbryting av laktat og hurtigere fremkomst. Lever i stimer på 50-1000 fisk.

Pinterest • Verdens idékatalog
Søk