I nesten alle kulturer finnes myter, sagn, eventyr og folketro om dragelignende skapninger.
Den typiske drage i europeisk tradisjon beskrives ofte som en orm eller krypdyrliknende vesen, ofte med vinger, den holder til i en hule eller på et øde sted, spruter ild og har magiske krefter. I norrøn mytologi ligger Midgardsormen rundt havets ytterkant slik at den biter seg selv i halen. Dragen Nidhogg holder til i underverdenen. I sagnet om Sigurd Fåvnesbane dreper Sigurd dragen Fåvne. I sagaen om Ragnar Lodbrok dreper Ragnar dragen som vokter den vakre Thora. Drager finnes også blant annet i Didrikssagaen, Orvar-Odds saga og sagaen om Sigrgards den tapre. I slutten av heltediktet Beowulf bekjemper helten en drage, men blir forgiftet og dør.
Eventyret i Skogen
Elgen kalles skogens konge og i folketroen hadde den mystiske krefter. I mange sagn omtales elgen som huldreku, kanskje fordi begge var knyttet til de samme vide skogstraktene, og derfor var det rimelig å tro at huldra beskyttet elgen. I Sverige var elgen skogsråets (huldras) ridedyr. Slike dyr kunne man ikke få skutt. Sendte man likevel en kule etter en slik elg, kunne kulen komme tilbake og treffe jegeren. Det fantes også fortellinger om trollelger, de kunne lure jegerne i åresvis. På trollelgen bet ingen kuler, og hvis en jeger skjøt flere skudd etter den, ville den bare bli større og større for så plutselig å forsvinne. Pelsen var veldig ettertraktet, og krigere kledd i elghuder skulle være usårbare. En egen rune, elgr (ᛉ), er oppkalt etter elgen og skal ha beskyttende kraft.
Gaupe i Vinterlandskap
I folketroen ble det sagt at hvis man møtte på gaupa når månen gikk i ne, skulle den være så medgjørlig at den kunne leies i bånd, og når månen kom i ny, startet gaupa igjen vandringen rundt i sitt domene. Gaupa har nok hatt sterk tilknytning til vikingene og norrøn mytologi. Det blir sagt at det er gauper som trekker vognen til Frøya. Lofotr var vikingenes navn på Vestvågøy, det betyr gaupefot. Gaupa har en fremtredende rolle i gresk og nordamerikanske mytologi. Den er ansett som en unnvikende og mystisk skapning, kjent i noen indianertradisjoner som "en vokter av hemmeligheter". Kilde: Dyrenes Magi av Pål Hermansen
Bergtrollet på Grågalten i Sigdal
"Bergtrølla budde i fjella. Det skulde vøri et i Grågalten i gammal tid. Ein gong hadde det støpt sei nokon lys tå sølv. Døm var store som alterlys, og bare skire sølvet. Døm hadde det liggande oppi sjølve Grågalten. Men så kom det følk og fant døm og reiste med døm. Håkken det var, kan je ikkje minnast, men det skulde blitt gæli med dei følka sia. Det var ikkje bra å reise med sølv som trøll hadde lagt ut, glimesølv døm kalla det. Ein måtte kasta stål over det, før ein tok det. Da var det ikkje så farleg." -Lokalhistorie Sigdal fra historie.no
